Download 24.pdf

Contents : Geitavlen i stor endring THOR BLICHFELDT Norsk Sau og Geit Norsk geitmelkproduksjon Vi produserer ca 20 millioner liter geitmelk per r fordelt p ca 450 produsenter. Antall melkegeiter over ett r er ca 39 000. Etter mange r med overproduksjon er markedet n omtrent i balanse. Vi har en kende l nnsom eksport av geitost og det vil antakelig gi rom for kt produksjon framover. Framtida ser p mange m ter mye lysere ut for geitmelkproduksjonen enn p lenge. Hj rnesteinene i et godt avlsarbeid p geit Geitkontrollen Geitkontrollen har i underkant av 400 medlemmer med til sammen 33 000 rsgeiter. Tilslutningen til Geitkontrollen er beregnet til 84 %. Ytelsen per rsgeit er kende og har n dd 650 kg men dette er fortsatt ganske langt fra det genetiske potensialet som ligger i de norske geitene. Avkomsgransking I en populasjon der melk er hovedproduktet vil avkomsgransking v re et n dvendig avlstiltak for oppn god avlsframgang. I geitholdet har avkomsgranskingene v rt drevet i bukkeringene. Tidlig p 1980-tallet var det 34 ringer i drift med ca 350 medlemmer som gransket ca 200 bukker med minst 15 d tre i avkomsgruppa til bukken. Etter den tid har antall medlemmer v rt jevnt fallende i hovedsak pga synkende interesse og deltakelse i saneringsprosjektet Friskere geiter . I 2008 har vi 15 ringer i drift med dr yt 100 medlemmer. Antall granskede bukker har ikke falt like mye som antall medlemmer for besetningene har blitt st rre og kravet til antall d tre per bukk er redusert til 8. Vi b r derfor f gransket dr yt 100 bukker i bukkeringene kommende r. Semin Semin er alltid et viktig tiltak i et avlsopplegg som skal gi god avlsframgang da semin gir en god utnytting av de beste hanndyra i eliteparinger. Semin har v rt brukt i et beskjedent omfang i avlsarbeidet p geit siden bukkeringene startet opp da inseminasjonsmetodikken var vanskelig (intrauterin deponering) og f behersket den. Vi har i l pet av de 2-3 siste rene f tt en vesentlig endring p forutsetningene for bruken av semin i avlsarbeidet p geit. Norsk Sau og Geit har f tt etablert en egen seminstasjon p Hjermstad i Stange med plass til inntil 100 bukker. Og inseminasjonsmetoden har blitt endret til skudd i blinde (vaginal deponering). Omkring 150 produsenter har f tt tillatelse 91 til inseminere selv etter et dagskurs. Drektighetsresultatet er rundt 60 % med stor variasjon mellom besetningene. Det ligger derfor til rette for ta i bruk semin i st rre omfang i avlsarbeidet. I 2008 solgte vi 2 300 s ddoser til 90 besetninger omtrent det samme som i 2007. Tilslutningen til semin er alts fortsatt ganske beskjeden under 5 % av geitene i landet blir inseminert. Utfordringene for avlsarbeidet Skal vi f god avlsframgang framover m f lgene utfordringer l ses: Antall avkomsgranskede m holdes oppe for finne gode seminbukker Tilslaget i semin m bedres for f flere til inseminere mere Avlsm let kt t rrstoffproduksjonen gjennom kt melkemengde og/eller kt t rrstoffinnhold i melka er det viktigste elementet i avlsm let. Arvbarhetene for melkemengde og innhold i melka er fra middels til h ye (Tabell 1). De genetiske korrelasjonene mellom melkemengde og innholdet i melka er dessverre ugunstige alle som en og flere av dem er av en betydelig st rrelse. Dette gj r at det er vanskelig g fram for melkemengde samtidig som en g r fram for de andre egenskapene. For produsentene betyr det mye at juret til geita er godt egnet for maskinmelking. Jureksteri r har derfor stor vekt i beregningen av samlet avlsverdi og geitas eget jureksteri r blir i tillegg tillagt stor vekt ved utvalg av m dre til nye avlsdyr. Frie fettsyrer og celletall er nye egenskaper fra 2008. Et h yt innhold av frie fettsyrer er assosiert med harsk/besk smak og er et stort problem i geitholdet. Tabell 1. Indeksegenskapene i avlsm let Egenskap ( nsket utvikling) Melka T rrstoffmengde per laktasjon ( kning) Melkemengde kg ( kning) Fettprosent ( kning) Proteinprosent ( kning) Laktoseprosent ( kning) Frie fettsyrer (reduksjon) Celletall (reduksjon) Juret Eksteri r (forbedring) Utmelkingshastighet ( kning) 92 Arvbarhet 0 24 0 30 0 35 0 38 0 29 0 09 0 19 0 08 Genetisk korrelasjon til melkemengde -0 44 -0 48 -0 27 0 04 0 16 Avkomsgransking framover Vi kan avkomsgranske bukker p ulike vis: 1) I semin (d tre i mange besetninger) 2) I naturlig paring a) I bukkering (d tre i flere besetninger) b) I enkeltbesetning (d tre i bare en besetning) Avkomsgransking i bukkering har jeg omtalt tidligere. N r besetningene sanerer i Friskere geiter melder de seg som regel ut av bukkeringen. Vi forventer derfor at det vil v re sv rt f igjen som driver bukkering n r saneringsprosjektet er i m l. Skal vi avkomsgranske et st rre antall bukker framover m vi alts finne andre m ter avkomsgranske p enn ved bukkeringsdrift. Vi har derfor de 2-3 siste rene

INFO HASH : 2fd25d8a667c470f122b6de97b037fc1540f0f25

Download now

File Size: 89.3 kb